Går min vei ( ny kontroll på Riksen )

Alle får seg en overaskelse denne gangen i posetivt retning. Et mirakel har skjedd kroppen har selv klart og lukke fistlene og åpningen i munnen. Sånn utvikligen til nå har vært, ser det ut til at det selv gror litt bein innenfra.

Dette betyr at vi nå kanskje vil klare og unngå et nytt kirugisk inngrep på dette. Vi velger derfor og gå i gang med videre behadling. Nå vil jeg gå en tøff tid i møte, der jeg vil få kjenne på smerte.

I dag møte jeg en ny lege. Hun vil nå stå for de neste timene jeg vil ha nå på Riksen i form av denne type behadling. Vår tannlege vil komme inn i bilde når vi er kommet i mål med mideltidig tannbru og når ny kjeveoperasjon er gjennomført. Hoved kirug og tannlege vil underveis gjøre vudering underveis. Dette vil bli en spennde tid i møte.

Den jobben jeg har lagt ned, får jeg se nå resultatet av. Det gjør utrolig godt og se at man har gjort en kjempe jobb i forhold til skylling og munnhyggiene. Det får jeg igjen for nå.

Både tannlegene og kirugen ble utrolig glade når de så resultatet i dag. Som hoved legen sa i dag, når det først vil gro, så gror det godt. Vi vender kursen hjemmeover med en enerom lettelse og en stor glede. :) :)

Kjeveoperasjon 2011

Det er en dag jeg aldri vil glemme. Denne dagen hadde vi sett frem til, i håp om at spisevanskene skulle bli bedre. Jeg fikk hasteoperasjon, der kostholdet mitt ble verre og verre på denne tiden. Det tar på en kropp og igjennomgå en stor operasjon, spesielt om du har lite og gå på. Det var på denne tiden der vektap begynte og bli realitet. 

Operasjon innebær mye risiko, det er det med uansett operasjon. Denne operasjon går ut på og flytte overkjeven ut og underkjeven tilbake. Her ble det behov for og hente bein fra venstre hoftekam. Man tenker at en slik operasjon vil ta 5 til 6 timer, det normale. Denne operasjon tok godt over 7 timer på meg. Oppvåkninger tok 5 timer, en lang dag for de som satt og ventet. Operasjonen i seg selv gikk relativt greit. Det jeg husker fra denne tiden var at tiden etter operasjon var tøff. Kosthold etter en slik operasjon er kun suppe i 6 til 8 uker. Det jeg levde på mest av var tomatsuppe. Jeg måtte leve på dette i 12 uker tilsammens, grunnet komplikasjoner. Etter dette, klare jeg ikke på tanken på suppe, jeg blir rett og slett dårlig av det. Men det er vel ikke så rart. 

Dag fire dagen etter operasjon skjer det vi minst venter oss. Ved en slik operasjon er det normalt og svlege mye blod, dette må ut av kroppen, der man ikke fordøyer blod. Vaneligvis kaster man opp dette på operasjonsdagen eller dagen etter. 

Dag fire kaster jeg opp blodet, noe som i følge de ikke har skjedd. Ikke noen som har

 går så lenge med dette i magen. Dette ble en traumatisk opplevelse for oss alle. Ved toalettbesøk på natta, svimer jeg av med vasken, og slår ansiktet i vasken. Denne reisen var mamma med på. Hun får panikk og ringer på etter hjelp. To sykepleier kommer inn i full fart, så to fra den andre avd kom også inn. Jeg sitter da på gulvet og spyr blod. Jeg har aldri før eller nå sett mamma så redd som hun var da. Det og slå seg i ansikte når man er ny operert er farlig, det kunne fått store konsekvenser.  Men  slapp heldigvis billig unna med det. Formen kom seg fort etter at jeg fikk opp blodet. Var innlagt i 12 dager der, før jeg fikk reise hjem. 

Hvem skulle tru at sprøyter skulle bli en del av min hverdag på denne tiden. 

Var da man skulle så ønske at knappen på magen var på plass allerede da.

Første kontroll etter denne operasjon, en dag man ikke glemer. En dagstur, som ble  til fem dager. 

Ved kontrollen viser det  seg at overkjeven har flyttet seg tilbake, og den må flyttes ut så fort som mulig på dette tispunktet. Det ble to valg 1 rett inn på operasjonsstua eller 2 dra overkjeven ut. Vi fikk for 2, dette er en smerte jeg aldri vil glemme. Jeg fikk strikk, som skulle holde overkjeven på plass. Så ble jeg satt på antibiotika det sterkeste som finnes. Husker  hun ene på apoteket som reagerte på at vi skulle ha denne typen, for den skulle bare brukes som IV ikke pr munnen og magen.  Men vi fikk den, og fikk startet opp med den også. Etter første runde startet jeg med full oppkast, som pågikk i tre døgn, da ble antibiotika kuren avsluttet, der jeg ikke tålte den. Dag tre fikk jeg satt på kjevelås. Det er noe som ikke brukes nå, det var vist 18 år siden sist de hadde brukt dette på noen. 

Det er mye man har fått til svar av alle turene man har hatt seg. 

En natt der alt kunne gått galt. Jeg fikk med noe jeg skulle bruke for og låse opp kjevelåsen om det ble behov. Denne natten er vi begge slitene, både jeg og pappa. Jeg våkner opp med og svelget mitt egen spytt i raghalsen, det er umulig og hoste med kjevelås på. Denne natta er en natt jeg aldri vil glemme, jeg kjempet for hare livet, jeg ender med og svimme av. Jeg fikk ikke til og si i fra der kroppen rett og slett ble lammet og ute av stand til og kunne si i fra. Denne dagen ble det bestemt at kjevelås er uaktuelt i min situasjon da vi kom opp på avd ved Riksen fra sykehushotellet. Løsningen ble strikk i 6 uker.  Slike episoder husker man godt. Vi har opplevd mange slike episoder. Når man ser igjennom gammle bilder kommer det opp mange minner. Det er vel mye man egetlig ikke har sakt så mye eller satt ord på noen av følser og smerten. Denne operasjon skal jeg igjennomføre på nytt der kjeven har vokst igjen, blir kun underkjeven.