Var ikke dette vi hadde sett for oss.

Det som vi fryktet mest kom. Hva skjer nå? Hvordan vil dette ende opp med til slutt?.

Livet er en gave, men jammen kan livet også gi et narerit og en evig kamp. Når skal kampen ta slutt..? Hvor er målet?

Vi fikk bekreftet det vi mest fryktet, beinet er dessverre gått tapt. Den lille huden er gått tapt, den klarte ikke og ta ansvare, den festet seg ikke, og blodet kom ikke til. Beinet fikk ikke den støttet som den trengte så sårt. Beinet er helt avhengid av blod for og overleve. Hva gikk galt? Kuren ble avsluttet for tilig? Vi ville bare hjem til jul. Eller kom den som kanskje ligger til grunn her. Det ble avdekket to ulike bekterie typer, som ikke helt stemte til med den type antibiotika jeg fikk. Der ligger nok hoved grunnen.

Jeg skal ned til Riksen den 5 januar 2015, hva vil vi få til svar tru?. Der skal jeg ta nye prøver, de må legge en ny plan på hvordan de nå skal få dette til. Det skal bli tatt en CT rønken og vanelig rønken for og se. De ønsker ikke og gå rett til operasjon før de med sikkerhet har en god plan på dette. Men om jeg reiser opp og ned samme dag er usikkert.

På bilde ser du litt av beinet fra hofta, ønsker ikke og legge ut bilde av området, der det inneholder sterke sener.

Innleggelse for ny runde med antibiotika kur

som  tiligere er det med infeksjoner og koplikasjonener en kjennt sak med min historie.  Jeg tok kontakt som avtalt om jeg merket noe forkjell. Tilbakefall av stygg smak i munnen kom tilbake. Ved og starte antibiotika kur unngår vi mer utvikling i dette. Vi har et nytt beinvev i munnen som er i en viktig fase.  Og som vi vet er veien kort for at det kan oppstå noe problem. Det er tydelig noe vi må ta av erfaring. Derfor ga jeg beskjed så snart jeg merket noe forkjell. Kanskje dette vil være med på og stoppe en utvikling i munnen nå,? Og kanskje dette kan gjøre at det vil gro rett nå.  Nå vil det bestå en ny uke med kur er minimum, så får vi se.  Dette er antibiotika som jeg vil få i IV ( intravenøst) tåler ikke piller, altså det som går igjennom mage og tarm. Er en lang historie bak det. Det blir kur fire ganger for dag, som betyr at jeg nå også er innlagt. Det gode er jo at man har kort vei hjem om man skulle trenge noe.

Fremskritt skjer med små steg

i går kveld klarte vi og lure inn 500ml på fire og en halv time.   Magen og tarmen er som kjent treg ved og komme seg etter en narkose.  Nattmatingen vi forsøkte var vi pent nødt og høre etter magen, det hjalp ingeting. Det oppsto sterke brekninger og sterkt ubehag i magen, så vi stoppet maten umidelbart. Vi har til nå klart og unngå oppkast, ved hjelp av kvalmestilende i IV og tatt maten etter magen sitt tempo. Bank i bordet må vi si så langt til at vi ikke har hatt oppkast. Det vi opplevde i går var ikke helt bra, men satse på at det gikk bedre en det først så ut til og gjøre. Ved at jeg er operert i hofta er jeg avhengid av og støtte meg til noe, jeg er ikke i stand til og gå nå uten støtte.

Jeg var vist i ferd med og sette meg ned i en stol på dagelistua, men kom ikke så langt før jeg gikk på tryne fremover rett under gåstolen eller prekestolen eller hva det kales. Pappa sto med ryggen til og skulle bare ordne litt saft til meg. Jeg har vært plaget med mye blodsmak i munnen og trengte noe for og få bort dette. Han skriker ut etter hjelp der han ikke fikk tid for og ta  meg ved besvimelsen. Han drar i en alarmledingen så han drar den ut av vegen. Det kommer da fire sykepleier i full fart, han ene kommer for og hjelpe pappa, den andre henter oksygen flaske og de to andre henter senga. Dette kjedde fort må jeg si. De blir tydeligvis like overasket som pappa ble over hendelsen.

Etter denne hendelsen ble jeg rett og slett slått ut. Sovner med oksygen og nye runder med smertestilende. En timen med søvn var det beste jeg kunne gjøre, den trengte jeg. En viktig del er akurat det med søvn, det  er den viktigste del i rehapliteringen. Jeg må bare sove ut i de øyeblikkene jeg finner roen i kroppen. I natt kom det endelig en natt der kroppen rett og slett krevde søvn. Sovet mye i natt, ingeting er bedre en det :)

Ny overaskelse

Det som ikke ska skje, skjer meg. I dag tok jeg meg en fin gåtur som ende opp i besvimelse. Hva kjedde vet jeg ikke. Vil bare gi en liten forklaring til de ulike bildene her.

Ved hjelp av tømming av blod fra magen kom formen seg mer og mer.

Dag en ut på dagen oppdager jeg at jeg har ubehag med venstre øye. Operasjon i nesen ligger nok helt oppe i tårekanalen, og har nå gjort øye irritert. Dette er godtøyet mitt så håper virkelig det bedre seg snart. Jeg skal derfor starte op med antibiotika dråper fire ganger for dagen så salve om kvelden.

Ved en gåtur ute i gangene her så skjer det noe. Jeg kommer inn i dagelistua og ska sette meg og i det jeg gjør dette svimer jeg av. Utrolig hvor godt det gjør med søvn, når kroppen er langt nede. Sovner lett med oksygen tilførsel og lit med oppstart av sondemat.

Operasjon over

Vil komme med en opptatering senere. Vil bare bli en kort opptatering på hvordan det har gått.

Litt annen vei en plannlagt. Det ble gjort mer en planlagt, og nye overaskeskelser. Det ble tatt nytt bein fra hofte, denne gangen fra høye, den gode siden. Mer om hvordan dette gikk vil komme senere

Fra og være fra dagbehadling går jeg over til innlegelse på avd. Nå full kjør med antibiotika og rehabilitering frem til tirsdag den 23 desember er planen nå.

Utrolig hvor mye man lære løpet av et år.

For et år tilbake laget jeg en video av der jeg bytter ut knappen for første gang. I dag gjorde jeg akurat det samme, bare at nå har jeg gjort dette en del ganger, og fått mer øving ved knappebytte. Det vil adri bli noe man gleder seg til, men man lære stadig nye måter og håndtere dette på. For eksempel bruke Xylocadin 2%' den  bedøver området. Det hjelper på igjen og gjør selve knappebytte litt mer behagelig. Den vil jeg abselutt anbefalle videre, den må man ha resept på fra en lege. Den hjelper godt, så abselutt verd et forsøk. Det at jeg har laget en video er en av grunner til at når jeg selv fikk dette var det ikke gode nok vidoer på nett, og de var kun på engelsk, greit med en som er norsk. Hva man skal si, man lære så lenge man lever.