onsdag ble jeg operert i hofta for snepinghip. Dette betyr at hofte sklir ut av sin stiling, dette blir med tiden smertefullt. Dette har vært til plage så Lenge jeg kan huske, dette er noe som må rettes opp med en operasjon. Du kan trene musklenen opp, men sjelden at du får ønsket resultat.
I mitt tilfelle ble det nødvendig med operasjon, der hofta var og ble verre og verre i dagelig gjøre mål. Det ga smerte helle tiden, og jeg kunne kjenne at det smalt i hofta, ved forflytting, eller så enkelt som og gå i trapp.
For tre år siden, ville ikke legen på riksen operere meg for dette for det var for risiko for komplikasjoner. Men sist kontroll for 4 måneder siden ble ikke dette et spørsmål, men noe som ble nødvendig. Akurat nå vil hofta bare bli verre og verre. Dette ble bare noe vi måtte håpe i, og satse på at det ville lykkes.
Operasjon
Dette innebære en del prøvelse. På meg tok dette to en halv time. De forlenget noe cener og forkortet noen, en cene i hofta var tydeligvis veldig stram. Hvordan effekt av dette blir vet vi ikke, før om 6 til 8 uker. Jeg skal ikke belaste den foten jeg er igjennomført hofte operasjon, dette på venstre side. Dette er vist nok vanelig hofte operasjon og igjennomføre oss de med Cabral parese ( CP). Dette kunne nok vært unngåt om jeg hadde fått rett behadling og oppfølging som barn og ikke i en alder av 19. Det var da jeg fikk diagnosen, mye kunne vært andreledes, om UNN Tromsø hadde gjort grep da jeg var 12 år og de hadde mistanke om CP. Rygg operasjon vil nok bli nødvendig med tiden. Mye skader som kunne vært unngått. Er da man ser viktighet at ting blir tatt med en gang.
Blir spende dager i møte, no, vi får ta tiden til hjelp nå.
Som vi vet trenger jeg tid på å komme meg etter en narkose, jeg lå to dager på opservasjons post. Og som vanelig standar på dag tre svime jeg av. Jeg hadde da forsøkt og ta noe i knappen på magen, men Neida kroppen var ikke klar og alt kom opp. Jeg fikk da hår vask i senga, for hadde da kasta opp i håret mitt. Var godt og få vasket håret sitt etter en slik runde. I går var en tøff og slitsom dag. Slike runder har jeg ved operasjoner, er bare tiden som må til.
Dagen i dag har vært en så mye bedre dag, kroppen har klart og hold på maten, ingen oppkast ingen besvimelse. Preke stol er noe jeg skal bruke i tiden fremover, for og støtte meg til med høyre fot, venstre skal ikke belastes, da ska jeg bruke høre fot, og armene. En slik skal jeg ha hjemme oss meg selv, blir en av hjelpemiddelne mine i hjemmet mitt nå. Jeg har fått en bedre dusj stol, som er mer støtte. Noe av hjelpemidler har jeg fra før som allerede er er behov. Rullestol blir et fremtidig behov når man ska gå langt, den har vi bestilt, og den blir tilpasset meg, men den er ikke på plass enda. Blir en annen type manuel rullestol som haste sak, som at jeg blir hjelpen. Jeg er nødt og ha rullestol inne og ute nå. Jeg får ikke helt til å bruke krykke på grunn av venstre arm som kan svikte av CPen. Preke stol, skal brukes inne for og stå litt oppreist og bruke ved små gå avgangs som og komme inn på do. Der jeg bor er det ingen heis, alt på en plan. Vi har nå vært her på riksen siden tirsdag. Om alt går som plan må, kommer vi hjem over helgen. Planen var hjemreise i går, men det ble avlyst år jeg ble så dårlig, som jeg ble. Vi har ikke akurat kortest vei heller.
I dag har vært en god dag, fikk komme opp i rullestol i dag. Utrolig godt og se noe annet en bare rommet sitt på avd. Er da man ser de små viktige øyeblikkene en hverdag kan gi deg. Ta vare på de. Liten status av hvordan dette har gått.
