Julaften

Jula er i gang igjen for fullt, det er mye som skal handles inn og orndes før jula ringer inn. I år har jeg gjort det enkelt og greit. Jul for min del er ingen selvfølge jeg har oftes vært ny operert i munnen. Men i år har jeg faktisk vært på topp form av det som egentlig er meg. Dette er jo en seirer for seg selv. 

Mitt høydepunkt for jul må jo være julegaver. Julemat blir jo selvsagt ikke den samme gleden som er normalt og se frem til. Jeg har enda ikke startet opp på nerve medisin men dette blir nok noe jeg tester ut til ny året. Jeg skal hvertfall ha for forsøke av maten. Prøver inni mellom og spis noe PR munnen. Men oftes blir det smertefullt vis det er varm eller for kald. Spise hare ting er jo uaktuelt for svelg å kjeve. Men det går mest i pålegg e vel tingen jeg har funnet som gir minst ubehag. 

Det har nok vært noen opptur og nedtur på oss i familien i år. Viktigste er no faktisk det og bare være en familien og samlet. Det skal man ikke ta som en selvfølge man vet aldri hva neste dag kan gi oss. Det er faktisk det som er det betyr noe vis man står i en sårbar tid. Vi har tatt en rolig jul og bare tatt dagen slik den kom. 

Nøstus har selvsagt fått seg gave. Det som er utrolig er at han faktisk nærme seg 15 år. Men holder seg godt i form. Man  kan selvsagt merke at han sover mer en tidligere, men det er normalt når en katt begynne å drar på årene bak seg. Nøstus er onkel sin katt men vi deler på jobben og har fått det godt til sammen. Vi har vel lært at jammen er katter også nøye på ting og kan gi tydelig beskjed. Han har nemlig funnet ut av det var bedre å gå på do utenfor kattedo, men saken var at han ønsket seg ny do. Dette testet vi da ut med ny do, vi var jo selvsagt redd for om det kunne være alderdom eller demens?. Katter kan tydeligvis få dette samme kan hund også få dette. Men ut i fra dagene no har IKKe vist noe tegn til forvirring og gått på do der doen er. Dette er jo nesten en julegave for seg selv for oss, at vi fant løsningen på det. 

En slik katt som Nøstus er og en slik personligheten skal man jammen lette lenge etter. Det er virkelig en man umulig ikke blir gla i. Så helt klart blir det trist den dagen han ikke lenger er med oss. Men ut i fra det han viser kan han nok godt og flere år igjen. 

Men dette avslutter jeg innlegge for dagens oppdatering og ønsker dere følgere en flott jul videre og god jul. 🙂♥️

Tiden går

Tiden
Dager uker måneder flyr av sted når man ser tilbake til det. Snart er det jul igjen og ikke minst et nytt år. Det året som har vært no har vært noen oppturer og nedtura men slik e det vel for alle.
Operasjoner har man ikke unngått i år heller.
Største prøvelsen e vel at jeg har fått nerve smerter etter operasjonen i munnen sist. Da skruer og plater ble fjernet nede i munnen så har man nok vært i kontakt med nervene i den forbindelsen.
Hva har dette medført ?
Det har vel påvirket mest utover spising og selvsagt smerter. Det gikk faktisk flere måneder der jeg nektet og smake på noe PR munnen. Men i dag hender det at jeg spiser litt men det stoppes ofte av nerve smerter. Så selvsagt svelg problemet og kjeven. Så om jeg spiser nok PR munnen det er svaret nei langt i fra. Vekten har det vært en prøvelse og få opp. Den har gått noe opp men selvsagt ikke der den burde ligge på. Vekta har i dag stagnert veldig så den står vel på stede hvil.

Stress uro ?
Slik situasjonen no er har jeg vel økt stress en det man burde ligge på. Men den hjelpen jeg mottar i dag av kommunen er en stressende hverdag. Du kan i teorien aldri planlegge noe der. Man har tydeligvis veldig lite man skulle ha sagt. Som dette med primær kontakt er jo noe jeg tenker noe man skulle hatt en stemme i og kunne hatt noe og si om hvem som sto som ansvar. ? Men nei du har tydeligvis ingen rett til å si noe om hva dine ønsker er om hvem du ønsker som primær kontakt. Dette er egentlig veldig synd, for det er jo en viktig rolle og en som egentlig står deg nærmest om det er noe oppfølging eller noe spesielt. En annen ting man har så utrolig mange forskjellige mennesker innom i dit private liv. Mange er gode men så har man de som egentlig burde funnet seg et annet yrke og jobbet med.

Oppfølging ?
Hvem har ansvar for og følge opp en bruker til nødvendig helse hjelp?
Kommunen altså omsorgs tjenesten har tydeligvis ikke samme rettings linjer lengere på reise på dagstur til sykehus. Altså den ansatte får ikke utbetalt for hele dagen men bare en vanlig vakt. Og leder kan heller ikke tvinge en ansatt til og reise med bruker. Hva skjer da egentlig ? Jo det skjer jo at foreldrene må følge opp og reise er det rett?. Nei det er jo egentlig feil det også, hvem har da ansvaret ? Det endrer da opp med at det ikke blir noe reise og at man da ikke får den medisinske oppfølgingen på riksen. Ja det er mange spørsmål man får. Men helt klart må det jo kom en løsning som fungere for alle.
BPA .? 
Man har mange spørsmål man stiller seg selv. Det og ta noen valg her i livet er ikke like enkelt. Hva vil egentlig den største forskjellen med BPA være?  Kommunen vil jo selvsagt beholde brukerene de gir tjeneste for. Men hva gjør man når den tjenesten ikke fungere ? Hvor mange år skal man sitte Og vente til det fungere eventuelt ?. Det har no gått fire år, det er fire år med uro stress ustabilt. Ingen historie er lik. Med min historie starter ikke som en trygg oppvekst med trygge folk rundt seg, livet startet på et sykehus i 6 måneder så barnehjem med uro utrygghet redsel og ikke minst hverdagen der handler om og overleve. Det var et liv på nesten fem år. Det er egentlig felles trekk med livet som no er. Min trygghet er mamma og pappa, omsorgs tjenesten skaper utrygghet, stress og ikke minst konflikter. Hva med og ha BPA og få noen og skape en ny hverdag med mindre uro og stress ??. For hoved problemet i det kommunale er at de stresser for de skal rekker alt mulig på en vakt. Men tiden får vise hva som skjer, men med dette og alt mulig blir det klart tanker som går i hode.

Søvn
Dette skaper da selvsagt store søvn vansker. Jeg sover gjennomsnitt for få timer PR natt. Dette er jo så klart uheldig over lang periode. Egentlig den siste måneden har søvn vært et kjempe problem. Det er mange grunner for. Det og  ha smerter påvirke søvn i seg selv. Smerter er jo noe jeg har vær dag. Søvn påvirkes så klart om man ligger og tenker mye. Men ut i fra min hverdag no så er dette ikke så rart, det er jo et stress hver dag for min del og ikke minst en usikkerhet om hva vil skje neste dag??. Det påvirkes også på søvn igjen. Jeg bruker jo melditonin  men det virker nok ikke. Men man vil heller ikke bruke en sterk sove medesin for og få sove hver natt. Jeg føler det også blir feil og bruke. Det som må gjøres er og få en rolig hverdag og finne tryggheten og roen jeg trenger. Jeg håper det nye året kan komme med noe gode løsninger og forandringer. Tiden får vise oss. En liten hvordan ting går.