Nye svar

jeg ble innlagt den 28 august, kom ut den 4 september. Det har vært en tøff uke. Mye undersøkelser og tester er gjort, og nye svar sitter man også med.

Mandagen den  1 september ble det igjennomført gastroskopi. Dette var en ubehagelig undersøkelse, men noen ganger må man bare. Her ble det påvist magekatarr, og nå viser det seg også at det i tillegg er betennelse i magesekken. Hele magesekken er betent, dette forårsake  store smerte med inntak av næring. Jeg har nå startet opp med noen piller for magekatarr, til uken vil jeg starte opp antibiotika kur for betennelsen i magen. Det vil skje etter operasjon den 7 altså i morgen, der man ikke ønsker og kjøre kroppen enda mer ned.
Det ble også tatt utralyd, her så alt normalt ut. Det ble tatt MR kontrast av mage tarm, tykktarmen, tynntarmen. Svarene fra det vet vi ikke enda.
Så er det tatt kontrast rønken av mage og tarm funksjon, der vet vi utfalle. Forsinket mage/ tarm forkjson.

Det vi vet er at mage og tarm jobber veldig sakte en normalt. Det med næring må ikke bli for i fokus, det viktigste blir om man får kroppen til og fange opp næringen. Uansett ml som er kommet inn, skal maten avsluttes til bestemte kl, det har med at magen er avhengid av pause mellom måltidne. Blir det liggende mat igjen, når man starte nytt måltid, irritere dette tarmen og magen. Dette kan ligge til grunn hvorfor jeg aldri er sulten, magen har aldri fått tøme seg onkelig. Det vil det samme bety at du for eksempel spiser ikke døgne rundt, du tar en pause mellom måltidne, det samme blir med meg. Denne pausen er ekstra viktig for min kropp, for og hindre noe mer sakade på tarmen og magen. Hvordan den vil komme seg etter denne knekken vet ingen, det må tiden vise. Men en ting er sikkert at det er mye matvarer jeg ikke lengere tåler, for magen er så nedsatt i funksjon.

Fra dagen i dag

i dag ble det tatt en gastroskopi, så en rønken. Gastroskopi, var en tøff runde. Men dette gikk, vi få fort at magen var rødt på hele magesekken. Men svaret har vi fått nå, det er magekatarr jeg har fått meg. Så det at jeg hat vondt med mat inntak er ikke noe rart.

Så ble det tatt ny rønken kontrast av mage og tarm. Vi ser fort at her går det lengere tid før det går videre som det skal. Det viste jeg fra før at mage og tarm bruker lengere tid med mat en kanskje akurat du gjør.  Men dettte var jeg forbered på, når jeg ser på hva magen har hatt av all smertestilende, er ikke det noe rart. Det gir en knekk på alle men speilet om du har en sårbar mage fra før. Men man får bekrefte at man må ta tiden til hjelp med maten. Og hvordan den vil komme seg etter denne runden er ikke godt og si. Nå vil jeg starte opp med medesiner for dette med magekatarr. Så må tiden vise hvordan den kommer seg.

Noe fint og se på under undersøkelsen. 

Opptatering

Operasjon gikk etter boka. Legen er fornøyd med det han fikk gjort, selv om det var mer en planlagt. i følge legen var dette et sjelden tilfelle, der så mye måtte rettes opp.

Man har flyttet på nesevegen, den står nå fast, ved hjelp av sting, og plater i nesen. Platene skal stå inne i ti dager, de skal fjernes på UNN på fredag etter helgen. Narkosen begynne og vies mer på kroppen at dette begynne og bli nok. Ved innsovning til narkose, stoppet jeg opp flere ganger med og puste, det ble mye frem og tilbake av leger sykepleier. Men etter litt om og men fikk vi det til. Oppvåkning krevde også ekstra. Da var kroppstemperatur veldig lav, så ble hjelp til og varme opp kroppen, med en maskin, så puste hjelp. Men alt i alt kom jeg meg igjennom dette også.

Jeg må være ops med enkelte ting nå i tiden fremover. Varm mat, eller sterk mat må jeg holde meg unna nå, samt brus og alt som inneholder kullsyre. Dette vil kunne spille inn på bløding i nesen. Samt ikke dusje med for varmt vann, og unngå vann i ansikte nå. Trening og aktivitet og tunge løft må jeg holde meg unna i cirka 4 til 6 uker nå. Dette med mat er ikke så vanskelig når man har knappen på magen. Den er viktig i forhold til flere ting. Veske,  Medesiner, mat, og ikke minst tømming av blod som samler seg i magen. 3 juni altså operasjons dagen tømte jeg 600ml med blod, dagen etter var det 350 ml blod. Når det ligger så mye blod, får man ikke startet opp noe mat. Men som legen sier, får jeg lurt inn litt veske omså saft, skal vi være fornøyd. Vi kan ikke gi magen og tarmen en ny knekk med at vi starte maten for tilig. I natt har jeg hold på i nesen 1 time, med tømming av blod fra magen. Det er kommet til nå 120 ml, dette tross tømming jeg hadde før jeg la meg som var 50 ml blod. Mage og tarm er redusert etter slike operasjoner, men også til vanelig. Det at det ligger mye blod i magen, har noe med operasjon og gjøre. Nå som jeg har startet opp med neseskylding er det håp om at blodet vil avta med tiden til hjelp.

Tapongene ble fjernet i går, før vi fikk reise hjem. Det var utrolig godt og få de ut i hennsyn til øyne mine spesielt venstre, som har fått seg en knekk etter 19 des 2014.

I dag skal jeg få skjekket opp dette med skinna, der foten har forandret seg. Det var en av hoved grunn til at jeg valgte og få rullestol på flyplassen. Stil ønsket at jeg skulle gå minst mulig frem til at jeg har fått skjekket dette. Men det gjorde godt med rullestol i forhold til det og være ny opert nå.

Operasjonen er nå over

Opptatering hvordan dette har gått vil komme senere. Nå gir jeg litt forklaring igjennom bildene

                    Da er man klar til og gå bort til Riksen

 Følge med hjerte og puls mens man sover. Ble litt ekstra i dag med dette med narkose innsovning / oppvåkning

 Når mage og tarm er satt ut av spill nå, må man gjøre en annen vei for og få noe i seg. Litt sukker, måtte til, grunnet verdiene i kroppen var så lav

 Dette er en maskin som følger hjerte slagene, og puls. Nå ser det bra ut, men tiligere var dette noe helt annet.

                                         Ingeting og si på humøret. :)

 Vel fremme på sykehotellet ble det fort i gang med tømming fra magen ( blod) det at det kommer blod har med operasjon og gjøre.

                                                  Godt og slappe av fra en lang dag

Ny reise

En lag dag.

Reisen og alt har gått fint. Men man kan jo si at man merket godt at det er lang helg fra i morgen av.

Tannlegen startet med fjerne et litte lag på to av tennern oppe i munnen.  Planen videre var og sette så den nye tannbrua på. Men før vi kom så langt ville kirurgen ha en Ø time på meg for og se tilstand i munnen.  Vi ende opp med full bedøvelse i munnen der legen rett og slett tok ut mer av det tapte beinet fra 19 des.

Den nye løsningen, som er en mideltidig løsning frem til kveveoperasjonenen er fullført.

Det gjorde litt vondt og se dette beinet som egentlig skulle vært ferdig grodd og alt. Det som mest ga meg inntrykk var det og sette bedøvelse og skraping av bein. Uheldig situasjon for en som allerede er følsom for og ha noe mer ubehag i munnen.

Den gamle plata og den nye, og litt utstyr. Dette og få den nye løsningen innebær uten skinne, det er rett og slett festet ved hjelp av mine egene tenner.  En tann mot venstre og to mot høyre side. Ganske utrolig at dette går an, er mye de kan gjøre.

Dette pågikk fra kl 13 til14'45. En lang økt. Tross alt kom jeg meg igjennom dette også. Det gode humøret som jeg på gang på gang viser kommer godt med.  i en tøff og krevende behandlings tid. Det ble sting i munnen nå, dette betyr ikke tillatt med mat eller noe pr munnen før dette er grod. Det betyr at intensiv skyldig i munnen er i gang nå. Vi er avhengig av at dette vil gro selv. Takke være min innsats slapp vi unna med en narkose. Neste runde blir om en månde for kontroll av det de har gjort i dag. Etter det venter vi ny kjeve operasjonen.

Noken tur til Riksen ( Rikshospitalet )

I går gikk turen til Riksen igjen, nå fjerning av gipsen. Noe jeg hadde sett frem til lenge, men fikk meg en uventet overraskelse. Foten var tynn og svak, men det som best gikk inn på meg var det og komme i kontakt med foten igjen. 

Like før gipsen ble tatt av her.

Jeg fikk meg en opplevelse rundt det og fjerne gipsen, gipssaga så rett og slett skummel ut. Men vi fikk den av med litt om og men. Jeg måtte jobbe godt med meg selv. Jeg liker ikke og bli tatt på fotene, grunnet forhistoria mi. Gipsen har jeg hatt på i fem uker, det betyr at foten har ikke hatt noe form for kontakt. Jeg selv slett med og ta på den, det var rett og slett grusomt. Det går ikke an og forklare hvordan det var. 

Nå er gipsen byttet ut mot en skinne, den skal hjelpe foten og holde den nye stillingen på plass. Samtidig vil den hjelpe på det og gå rett. Jeg skal ha den på i 6 til 8 måneder om ikke helle livet. Jeg har i tillegg dropfot, men om det må til er det en bedre løsning en det som har vært til nå. Det som er viktig er at jeg går mest mulig rett, for og unngå mer feilstilling og belasting skade på kroppen. 

Forkjell var det på de to. Jobbet godt med meg selv om og få tatt på litt krem.

Videre gikk det til tannlegen for og starte opp ei tannbehandling. Dett er noe som krever ekstra fra deg, det er tøft. For en som har negativ opplevelse med munn blir dette en uheldig situasjon. Man vil jo unngå mer slike opplevelser, ikke få flere av de. Dette var en ny tannlege som var i bilde. En veldig flink, hun viste hvordan hun skulle håndtere situasjon ut fra de erfaringene og opplevelser jeg satt med. Vi kom oss igjennom dette. Jeg for min del var utslitt da vi var ferdig med og få av gipsen, så hva man skal si da man var ferdig oss tannlegen. .? Var helt gåen, en tøff dag.    Vår hoved 

tannlegen kom inn for og se på dette jeg hadde sendt bekymringsmelding om. 

Tross alt man må igjennom, kommer alltid et smil til slutt :) et steg videre. 

Det er noe som har oppstått i munnen der jeg var operert den 19 des i 2014. Tannlegen fikk sett på dette, han selv var usikker på dette, men han så at her er det noe, og noe som må gjøres med.  Han forsøkte og ta kontakt med hoved kirurgen, men han var ikke tilstede. Avtalen videre er at vi skal se på dette i neste runde, når jeg skal få den mellomløsning med tannbru  frem til ny kjeveoperasjon. 

Endelig er operasjon over

 Rundt 13.20 ble jeg hentet for operasjon. Nå satser vi på det beste, like før foten skal under kniven.

 Oppvåkning gikk litt lengere en tenkt, nesten fire timer. Jeg ble vekt helt opp på operasjonsstua.

 Jeg ble en sjarmør på operasjonsstua, vet når man har vært så mye her, blir du til slutt ganske godt kjent på folka, fikk meg en liten Rasmus. Søt liten kar :)

 Våknet opp med mye smerte, ble mye prøving for og finne rett smertestilende. Er sin utfording med gips, men det vil nok gå seg til, vil jeg tru.

To små mus, en rundt knappen, så lille Rasmus, man har det ikke mer gøy en det man selv gjør det til :) 

Etter og ha sovet ut narkosen, begynner man og komme seg. Det jeg gjorde i går, det og ikke ta kveldsmat får jeg svaret nå på. Kroppen ble nemlig mottakelig for mat, allerede nå i kveld rundt 18,30' det er ny rekord etter en narkose. Helt klart skal jeg gå for det jeg gjorde i går mer, i forhold til operasjoner. Nå går maten på sakte tempo, den går inn på 50 ml i timen, skal også la den gå inn i natt, vil gi en liten pause før jeg fortsetter maten for i natt. Viktig at man ikke går for fort frem, fikk på forhånd kvalmestilende i veneflonen for og forebygge kvalme, oppkast.

Viktige bilder

Det vil bli spennde og se hvordan forkjell det er etter operasjonen. I dag har vi fått en del tid på og vente, som har gitt oss mulighet til og ta litt bilder. Blir god når operasjonen er igjennomført, skjeddelig og vente. Nå er kl 12.30' og her sitter man enda og venter. Satse på at ventetiden snart er over. Bildene som er tatt, ble tatt før jeg tok siste dusj før operasjon. Tenker lurt og si i fra, for det er riktig om du tenker at det ikke er lurt og stå rett på gulvet. Skal jeg noe nå, så må jeg ta på meg blå sokker.

Går min vei ( ny kontroll på Riksen )

Alle får seg en overaskelse denne gangen i posetivt retning. Et mirakel har skjedd kroppen har selv klart og lukke fistlene og åpningen i munnen. Sånn utvikligen til nå har vært, ser det ut til at det selv gror litt bein innenfra.

Dette betyr at vi nå kanskje vil klare og unngå et nytt kirugisk inngrep på dette. Vi velger derfor og gå i gang med videre behadling. Nå vil jeg gå en tøff tid i møte, der jeg vil få kjenne på smerte.

I dag møte jeg en ny lege. Hun vil nå stå for de neste timene jeg vil ha nå på Riksen i form av denne type behadling. Vår tannlege vil komme inn i bilde når vi er kommet i mål med mideltidig tannbru og når ny kjeveoperasjon er gjennomført. Hoved kirug og tannlege vil underveis gjøre vudering underveis. Dette vil bli en spennde tid i møte.

Den jobben jeg har lagt ned, får jeg se nå resultatet av. Det gjør utrolig godt og se at man har gjort en kjempe jobb i forhold til skylling og munnhyggiene. Det får jeg igjen for nå.

Både tannlegene og kirugen ble utrolig glade når de så resultatet i dag. Som hoved legen sa i dag, når det først vil gro, så gror det godt. Vi vender kursen hjemmeover med en enerom lettelse og en stor glede. :) :)

Kjeveoperasjon 2011

Det er en dag jeg aldri vil glemme. Denne dagen hadde vi sett frem til, i håp om at spisevanskene skulle bli bedre. Jeg fikk hasteoperasjon, der kostholdet mitt ble verre og verre på denne tiden. Det tar på en kropp og igjennomgå en stor operasjon, spesielt om du har lite og gå på. Det var på denne tiden der vektap begynte og bli realitet. 

Operasjon innebær mye risiko, det er det med uansett operasjon. Denne operasjon går ut på og flytte overkjeven ut og underkjeven tilbake. Her ble det behov for og hente bein fra venstre hoftekam. Man tenker at en slik operasjon vil ta 5 til 6 timer, det normale. Denne operasjon tok godt over 7 timer på meg. Oppvåkninger tok 5 timer, en lang dag for de som satt og ventet. Operasjonen i seg selv gikk relativt greit. Det jeg husker fra denne tiden var at tiden etter operasjon var tøff. Kosthold etter en slik operasjon er kun suppe i 6 til 8 uker. Det jeg levde på mest av var tomatsuppe. Jeg måtte leve på dette i 12 uker tilsammens, grunnet komplikasjoner. Etter dette, klare jeg ikke på tanken på suppe, jeg blir rett og slett dårlig av det. Men det er vel ikke så rart. 

Dag fire dagen etter operasjon skjer det vi minst venter oss. Ved en slik operasjon er det normalt og svlege mye blod, dette må ut av kroppen, der man ikke fordøyer blod. Vaneligvis kaster man opp dette på operasjonsdagen eller dagen etter. 

Dag fire kaster jeg opp blodet, noe som i følge de ikke har skjedd. Ikke noen som har

 går så lenge med dette i magen. Dette ble en traumatisk opplevelse for oss alle. Ved toalettbesøk på natta, svimer jeg av med vasken, og slår ansiktet i vasken. Denne reisen var mamma med på. Hun får panikk og ringer på etter hjelp. To sykepleier kommer inn i full fart, så to fra den andre avd kom også inn. Jeg sitter da på gulvet og spyr blod. Jeg har aldri før eller nå sett mamma så redd som hun var da. Det og slå seg i ansikte når man er ny operert er farlig, det kunne fått store konsekvenser.  Men  slapp heldigvis billig unna med det. Formen kom seg fort etter at jeg fikk opp blodet. Var innlagt i 12 dager der, før jeg fikk reise hjem. 

Hvem skulle tru at sprøyter skulle bli en del av min hverdag på denne tiden. 

Var da man skulle så ønske at knappen på magen var på plass allerede da.

Første kontroll etter denne operasjon, en dag man ikke glemer. En dagstur, som ble  til fem dager. 

Ved kontrollen viser det  seg at overkjeven har flyttet seg tilbake, og den må flyttes ut så fort som mulig på dette tispunktet. Det ble to valg 1 rett inn på operasjonsstua eller 2 dra overkjeven ut. Vi fikk for 2, dette er en smerte jeg aldri vil glemme. Jeg fikk strikk, som skulle holde overkjeven på plass. Så ble jeg satt på antibiotika det sterkeste som finnes. Husker  hun ene på apoteket som reagerte på at vi skulle ha denne typen, for den skulle bare brukes som IV ikke pr munnen og magen.  Men vi fikk den, og fikk startet opp med den også. Etter første runde startet jeg med full oppkast, som pågikk i tre døgn, da ble antibiotika kuren avsluttet, der jeg ikke tålte den. Dag tre fikk jeg satt på kjevelås. Det er noe som ikke brukes nå, det var vist 18 år siden sist de hadde brukt dette på noen. 

Det er mye man har fått til svar av alle turene man har hatt seg. 

En natt der alt kunne gått galt. Jeg fikk med noe jeg skulle bruke for og låse opp kjevelåsen om det ble behov. Denne natten er vi begge slitene, både jeg og pappa. Jeg våkner opp med og svelget mitt egen spytt i raghalsen, det er umulig og hoste med kjevelås på. Denne natta er en natt jeg aldri vil glemme, jeg kjempet for hare livet, jeg ender med og svimme av. Jeg fikk ikke til og si i fra der kroppen rett og slett ble lammet og ute av stand til og kunne si i fra. Denne dagen ble det bestemt at kjevelås er uaktuelt i min situasjon da vi kom opp på avd ved Riksen fra sykehushotellet. Løsningen ble strikk i 6 uker.  Slike episoder husker man godt. Vi har opplevd mange slike episoder. Når man ser igjennom gammle bilder kommer det opp mange minner. Det er vel mye man egetlig ikke har sakt så mye eller satt ord på noen av følser og smerten. Denne operasjon skal jeg igjennomføre på nytt der kjeven har vokst igjen, blir kun underkjeven. 

Opptatering

Dagene går fort, vi er snart i en ny måned i det nye året. De siste ukene har mye skjedd, som betyr at dagene har bare flyd avgårde. 

9 januar fikk jeg fjernet en stor ting, som har vært en kjempe belasting på kroppen min. Er det virkelig mulig at en Cyste kan merkes så godt?. Ja det er vist mulig, det har iallefall jeg lært. Her har det bare gått stråelnde, jeg får tømt urin med null problemer nå.   Det som er trist er at man må vente så lenge på og få hjelp. Jeg fikk gjort dette med mye om og men. 

15 januar gikk noken gang en ny tur til Riksen for ny kontroll. Det har vært mye turer til Riksen, mer har vi i vente. Men må man så må man. 

Her gikk det overaskende bra, legene var fornøyd med fremgangen. Noe mer bein ble fjernet, det er ikke noe man roper hurra for, skal man si det rett ut. Men jeg vet at det må til for og få bort betennelsen, og det har gitt resultat. Hva de i neste runde vil si, får tiden vise. 

I dag er første dag uten antibiotika, noe som gjør meg litt usikker, etter alt. Men jeg vet at jeg må gi kroppen en ny mulighet, men vil dette holde? Det må holde nå. Kroppen må klare dette nå. Men man blir usikker etter alt som vi har opplevd rundt det med betennelse og komplikasjoner. 

Planen er og ikke bruke mer antibiotika frem til neste kontroll på Riksen, der de da skal se hva utfallet har blitt. Bare og håpe det beste nå.

16 januar var det nye svar oss øyelegen ved UNN, her venter vi oss mer utreding og undersøkelser. Godt at det er noe som blir tatt på alvor. Her får vi se hva som vil skjer videre i neste runde.

20 januar ventet ny kontroll oss enæringsfysiolog. Her gikk det ikke så godt i denne runden. Grunnet mye stress, uro, og ikke minst stort inntak av sterke medesiner er det stor vektap nå. Det har tatt på
for kroppen nå siden den 19 des 2014. Her ligger det mye jobbing med og få opp det man har tapt nå,
det vil kreve tid. 

Håpe er at tiden fremover kan bli en litt bedre hverdag med mindre behov for sterke smertestilende, som vil hjelpe for kroppen. Smerte takene jeg hadde i underlivet før Cysten ble fjernet førte til oppkast, og da får du ikke i deg så mye. Mye stress føre også til oppkast, så tiden for og få roe ned er virkelig tilstede nå.  Jeg må bare gjøre det beste jeg kan gjøre nå før jeg skal ha ny operasjon. Det lover godt på at magen får tid på og komme seg når antibiotika er avsluttet nå, og smertestilende. Hvis du lure på hvilke antibiotika jeg har brukt, er det ikke i piller form, de tåler jeg ikke. Den som er prøvd er en salve, som jeg har tatt på selve området.  Dette har gått litt opp og ned, men mye bedre en med piller. 

Ønsker dere en fin helg, takk for gode ord av dere :)

Klem

Ny kontroll på Riksen

Den 15 januar 2015 var det ny kontroll ved Riksen.

Dette var en dag som var fullt av tanker og beskymringer. Når man går på en slik smell der du må igjennom akurat de samme tingene du før har måtte gå igjennom får du deg en stikk påminnelse.

Det har vært tøff  tid fra 19 des 2014, mye har skjedd. Det er mye som må tas hensyn til nå. Men som vi vet av erfaring må vi bare gjøre dette.

Tannlegen og kirugen var tilstede for og gi sin utalse på utvikligen i munnen.
De var veldig fornøyd med de fikk se i dag. På kort tid har betennelsen trekt seg tilbake, noe som er posetivt for utvikligen. Så antibiotika jeg nå har brukt har og gir resultat, det er i de små øyeblikkene man får se og lære. Dette lover godt til neste operasjon. De ønsker at vi skal gi dette litt mer tid, det er viktig at vi holder oss rolig. Det og ikke går frem for fort, da vet vi alle hva som står på spill.  Jeg skal bruke antibiotika en uke til, så stoppe kuren, der etter skal kroppen ta over jobben. Vi håper at det da skal fortsette samme vei som nå, med tiden til hjelp.

Tiden fremover til ny kontroll:

Jeg skal ta antibiotika i en ny uke pluss følge de samme rutine som ligger i dette frem til kontrollen. Jeg skal fortsatt holde på det og unngå mat / drikke i munnen nå for og unngå irritasjon. Knappen er gullverd, eneste som kan tas i munnen nå er vann.

I løpet av de årene vi har gått ut og inn på Riksen har det gitt oss noe. Vi vet at tid må vi gi, vi vet det og se små gleder og øyeblikk. Og ikke minst har man lært at vi må bare, for en dag når vi målet, og hva målet vil vise seg må vi bare se.

 I hver nedtur har det gitt meg noe, det lyser opp en ubesvarlig styrke i meg. Hvor den kommer fra er jammen ikke godt og si, er nok ikke alle som ville klart og stå i dette, men må man så må man.

Noe går etter som planlagt

Dagen kom som vi har ventet så på.
Den 8 januar sto jeg overfor ny innlegelse på UNN, denne gang skulle endelig Cysten fjernes. Alltid ved en innlegelse er det legebesøk, anestesilege, sykepleier, det tar så å si en hel dag.

9 januar 2015 var dagen for og få bort det som har gitt stort unbehag og smerte, tiseproblemer. Plan var og gå inn den normale veien i underlivet, om det ikke gikk skulle de gjøre et kirugisk inngrep på magen.  Legene var klar for alt, de gikk etter det de først tenkte kunne gå. Alt går strålende, de får tatt prøver fra Cysten og tatt hull i den.  Det er en vis risiko for at en ny Cyste kan oppstå, men vi får håpe vi slipper det. Jeg vet iallefall syntommene på en Cyste. Svare fra prøvene vil vi få når de er klare. Jeg merket allerede for skjell fra da jeg våknet opp etter narkosen. Trykket over cysten ble borte, første tur på toalettet gikk som en lek, måtte ikke bruke flere minutter for og få tømt urin..

Må virkelig si at jeg er overasket over at jeg kunne merke så stor forandring på så kort tid, helt tydelig at den har vært til en plage for meg. Blir godt og komme hjem i morgen, for sikkerhet er jeg her til i morgen. Der vi har så mye nekativ erfaring med meg og ettervirkning av en narkose. Lurt og være på den trygge siden nå.

 Litt stor vesketap, greit med en runde overføring av veske i IV.

Humøret skal vi ikke klage på :)

Inne på operasjons AVD får jeg et spørsmål av en sykepleier.

Hva bruke du og gjøre ellers når du ikke er her?

Nei jeg er da på Riksen. Kan tru alle fikk seg en latter :) godt svart fra min side.

Vel hjemme igjen

Opptatering fra dagen i dag.

I dag startet dagen med og gå opp til AVD etter avtale med hoved lege. Vi venter ikke lenge før hoved legen kommer og en annen lege sammen med hoved legen. De ser begge i munnen, og gjør sine synspunkter på saken. 

Det er til slutt tre kiruger, der de går over til og se på CT bildene som ble tatt i går. Her får vi oss en liten overaskelse. Det er faktisk ganske så mye fra hoftebeinet som merkelig nok har overlevd, den tøffe runden med betennelsen. Kroppen ser ut til og ha tatt noe av ansvaret og kjemper i mot betennelsen i riktig retting. Bein som er gått tapt er så å si ute fra kroppen nå, det kan ligger litt igjen. Men håpet er at kroppen skal klare og få dette bort selv.  

I og med at en betennelse har vært og fortsatt er litt tilstede må vi få bort dette før ny operasjon. Operere vi nå, vil vi mislykkes, betennelsen må ut. Dette vil trenge tid, for kroppen må ta dette i sitt tempo. Men som et lite forsøk på og hjelpe kroppen på best mulig måte, skal jeg ta oppstart på antibiotika denne gang en rett type. Dette er en antibiotika kur som er salve, som skal smøres på område to til tre ganger for dag i en uke. 

Jeg skal da ringe tannlegen og fortelle hvordan dette går. så vil han igjen gi videre melding til hoved legen. Det posetivt i dette er at mye av beinet fra hofta har overlevd til nå, men risikoen for at det kan gå tapt er store. Men som vi klarte og se på bildene kan det virke som at gro forholdene i starten ser gode ut. Altså det gror fra innsiden og ut, og det lover godt i forhold til neste inngrep.  

Vi slapp derfor en narkose, der de ikke ønsket og gjøre mer i munnen nå, men la det få vred nå. Vi var derfor tilig klar til og sette kursen hjemover. Vel fremme på bussen, tar jeg en oppstart på måltid, noe jeg ikke skulle gjort på dette tidsrommet. Jeg har en grosom smak av antibiotika og blir mer og mer dårlig, ender opp med oppkast. Hva dette skal bety vet vi ikke. Blir dette noe jeg gjør hver gang jeg tar salve må vi stoppe, som vi vet tåler ikke magen antibiotika og dette kommer inn til magen, der salven ender i magen.  

Men opp i alt til at dette oppsto, ligger det nok til at kroppen er utslit, og kort vei før det sier stopp. Det har vært en tøff påkjenning og gå igjennom de her ukene og dagene. Fra andre juledag startet betennelsen. Men det og ha smerte tar på for kroppen, det har og er jo smerte her og der. 

Torsdag venter ny innlegelse ved UNN, hva vi venter oss da vet vi ikke. Håpe er at de en gang for alle kanskje vil klare og ta bort til de intense smertene i magen. Vi satse på at de får fjernet cysten nå. 

Man må bare ta en dag om gangen og se.

 Lite folk på flyet nordover, god plass :)

Ny runde på Riksen

I dag har vi gjort mye. Vi får se i morgen om hva  hoved lege mener om bildene som er tatt i dag.  Som en kjennt sak får jeg til kommentar, jeg har  et enestående humør, og det vil vi komme lagt med. Vel fremme på sykehushotellet, første natt her der de har en elektrisk seng, den er god og ha :)

I dag er det tatt nye prøver fra området, ny CT rønken med kontrast veske. Så en tur til tannlegen der tannlegen så på området. Da legen tok ut mer bein får vi oss en overaskelse, opp i den store nedturen får vi en litt opptur. Noe av beinet fra høyre hofta har klart og overleve, og er festet seg. Dette lover godt for neste operasjon  som vil bli igjennomført.

Jul er fortsatt her ved Riksen, det er den hjemme også, men den er snart over. Den ble over her på Riksen i dag, de begynte og ta bort julepynten. Nå man skal si jula vare helt til påske?. 

En CT rønken tas fort og greit, men kontrast må man ta litt mer tid, men ikke merkes ikke. Kontrastveske hjelper på og få området til og vises bedre på bildene en uten. Av kontrast kan man få bivirkning, men det er ikke ofte det oppstår. Jeg har bare gode erfaring med og ta CT og MR med kontrast.

Et enestående humør kommer man nok lagt med :)

Godt samarbeid mellom UNN og Riksen

i dag var det en ny runde på UNN, denne gang en lite samtale med legen for og høre hva plan videre er. Mens vi var der snakket legen med legen på Riksen. Plan er ny reise til Riksen på mandag, kanskje hjem samme dag eller til dagen etter. 9 januar får jeg endelig operert ut Cysten på UNN, så vi får opprettholde timen der. En uke etter skal jeg ned til Riksen igjen for ny operasjon i munnen. Nå mandag vil de ta nye prøver, og få et bilde over situasjon nå, så få lagt en ny plan. De på UNN og Riksen har hatt en kjempe god dialog, noe som er svært viktig i denne situasjonen. Vi får se hva som vil skje på mandag, bare og ta en dag om gangen nå.

Det er ikke alltid like lett og holde humøre oppe når man lever med konstante smerter døgne rundt. Håpe er at vi snart vil finne en løsning for problem stillingen i munnen, og ikke minst at hverdagen skal bli letter etter Cytsen er fjernet.

Nytt år ( 2015)

inn i et nytt år inn i en ny kapittel. Hva vil året 2015 gi oss?, mer lykke? Mer oppturer?. Håpe er at det skal gå mer den rette vegen nå.

Ønsker dere alle et riktig godt nyttår :)