Dette var en dag som var fullt av tanker og beskymringer. Når man går på en slik smell der du må igjennom akurat de samme tingene du før har måtte gå igjennom får du deg en stikk påminnelse.
Det har vært tøff tid fra 19 des 2014, mye har skjedd. Det er mye som må tas hensyn til nå. Men som vi vet av erfaring må vi bare gjøre dette.
Tannlegen og kirugen var tilstede for og gi sin utalse på utvikligen i munnen.
De var veldig fornøyd med de fikk se i dag. På kort tid har betennelsen trekt seg tilbake, noe som er posetivt for utvikligen. Så antibiotika jeg nå har brukt har og gir resultat, det er i de små øyeblikkene man får se og lære. Dette lover godt til neste operasjon. De ønsker at vi skal gi dette litt mer tid, det er viktig at vi holder oss rolig. Det og ikke går frem for fort, da vet vi alle hva som står på spill. Jeg skal bruke antibiotika en uke til, så stoppe kuren, der etter skal kroppen ta over jobben. Vi håper at det da skal fortsette samme vei som nå, med tiden til hjelp.
Tiden fremover til ny kontroll:
Jeg skal ta antibiotika i en ny uke pluss følge de samme rutine som ligger i dette frem til kontrollen. Jeg skal fortsatt holde på det og unngå mat / drikke i munnen nå for og unngå irritasjon. Knappen er gullverd, eneste som kan tas i munnen nå er vann.
I løpet av de årene vi har gått ut og inn på Riksen har det gitt oss noe. Vi vet at tid må vi gi, vi vet det og se små gleder og øyeblikk. Og ikke minst har man lært at vi må bare, for en dag når vi målet, og hva målet vil vise seg må vi bare se.
I hver nedtur har det gitt meg noe, det lyser opp en ubesvarlig styrke i meg. Hvor den kommer fra er jammen ikke godt og si, er nok ikke alle som ville klart og stå i dette, men må man så må man.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar