Tore på sporet

Nå på søndag kan du bli med på en reise der jeg reiser tilbake til min føde by. Jeg kan fortelle mer av reisen etter at programet er gått. Men det blir en sterk reise, så kanskje lurt å ta med seg en tørkerull.

https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=10156130519902710&id=121611187709

Oppholde på Stavern.

Nå har vi alt kommet oss igjennom dagene på Stavern.

De to ukene som var der var virkelig lærerikt. Vi fikk et gjennombrudd, jeg får sakte men sikkert kontakt med venstre. Det som nå blir er at det blir trening, men samtidig ikke for mye ut i fra det jeg klare. Det er å finne en balanse mellom ikke for lite men heller ikke for mye trening.

Jeg klare nå å gå i korte løp. Jeg er mest gående inne. Ute skal unngås der det gir mer skade en til hjelp.
Dette problemet har vi møt på før det folk ikke forstår helt dette. Men man må bare være klar å tydelig. Det er jo tross alt min kropp ingen kan tvinge meg til noe om jeg ikke ønsker det. Er det ikke det man sier man kjenner sin kropp best. Vis jeg har klart å opprettholde gåingen så får jeg et nytt opphold i Stavern i mai juni. Jeg skal derfor på kontroll på unn i mars. Tiden fremover er det mye som skal skje. Neste uke har jeg blant annet tre tura til UNN for kontroller. Den 14 februar er det ny tur sørover for neste operasjon i forhold til ganespalten. Jeg er sammensatt ikke bare en ting men flere ulike ting som skal dekkes av ulike behov.

Jeg har lært mye spesielt det siste året. Det å se fremgang og motgang. Jeg vet at ting aldri blir helt som før. Slik er situasjonen min. Det er noe det å akseptere ting som det er. Noen tilfeller må man på en måte bare gjøre situasjon som best mulig, en ting er sikkert. Det hjelper ikke å sette seg ned å klage på situasjon, man må bare kjøre på.
Og hva som egentlig skjedde i venstre fot, får vi nok aldri svar på. Men at det oppsto et signal brudd er vi ikke i tvil om. Men i noen situasjoner får man vel aldri et sikkert svar. Og hva er egentlig vitsen å lette når man alikavel ikke får gjort noe endring på situasjon nå. Jeg har på en måte godtatt situasjon å velger å bruke min energi på det som kan gi meg noe i tiden fremover.

Godt nyttår

Håper det nye året gir oss noe helt spesielt. Hvert år har sin plass. Hvert år er spesiell og man vil huske året for. Året 2017 vil jeg nok huske der jeg fikk min livs situasjon snudd på hode brått og uventet. Det er slike runder man husker hendelsen. Det er som lim, det er slike ting man aldri vil glemme. Året 2017 ga meg ekstra lærdom av det og sette pris på de små tingene i en hverdag som man må omstille seg helt når du havner i rullestol. Jeg har lært så ufattelig mye av hva som finnes i den nokså store verden vi lever i av muligheter og ikke muligheter av hjelpemidler. Og ikke minst har jeg lært mye av hva som finnes der ute.

Vi er heldig som bor i Norge å få dekt deler av hjelpemidler som rullestoler. Slike ting tenker du kanskje ikke over, ? før du faktisk er avvheggig av det for å komme deg frem i verden.  Jeg viste jeg måtte bruke rullestol en gang i tiden fremover, men ikke at det ble 100%. Det var først tenkt som avlasting når man går langt og ute. Men ikke alltid ting går som planlagt.

Vi får se hva det nye året vil gi meg av nye eventuelle muligheter og overraskelser. Er mye som kan skje det neste året som vi nå er startet på.
Vil takke for alle følgere av bloggen, er ikke her eventyret mitt slutter, det tar aldri slutt. Er alltids noe.  Ønsker alle får et godt år, og tenk litt igjennom, dette hva vil det nye året gi deg som vil bli en viktig ting som man vil huske.?. Tiden får vise hva det vil bli for min del.