Tiden går

Tiden
Dager uker måneder flyr av sted når man ser tilbake til det. Snart er det jul igjen og ikke minst et nytt år. Det året som har vært no har vært noen oppturer og nedtura men slik e det vel for alle.
Operasjoner har man ikke unngått i år heller.
Største prøvelsen e vel at jeg har fått nerve smerter etter operasjonen i munnen sist. Da skruer og plater ble fjernet nede i munnen så har man nok vært i kontakt med nervene i den forbindelsen.
Hva har dette medført ?
Det har vel påvirket mest utover spising og selvsagt smerter. Det gikk faktisk flere måneder der jeg nektet og smake på noe PR munnen. Men i dag hender det at jeg spiser litt men det stoppes ofte av nerve smerter. Så selvsagt svelg problemet og kjeven. Så om jeg spiser nok PR munnen det er svaret nei langt i fra. Vekten har det vært en prøvelse og få opp. Den har gått noe opp men selvsagt ikke der den burde ligge på. Vekta har i dag stagnert veldig så den står vel på stede hvil.

Stress uro ?
Slik situasjonen no er har jeg vel økt stress en det man burde ligge på. Men den hjelpen jeg mottar i dag av kommunen er en stressende hverdag. Du kan i teorien aldri planlegge noe der. Man har tydeligvis veldig lite man skulle ha sagt. Som dette med primær kontakt er jo noe jeg tenker noe man skulle hatt en stemme i og kunne hatt noe og si om hvem som sto som ansvar. ? Men nei du har tydeligvis ingen rett til å si noe om hva dine ønsker er om hvem du ønsker som primær kontakt. Dette er egentlig veldig synd, for det er jo en viktig rolle og en som egentlig står deg nærmest om det er noe oppfølging eller noe spesielt. En annen ting man har så utrolig mange forskjellige mennesker innom i dit private liv. Mange er gode men så har man de som egentlig burde funnet seg et annet yrke og jobbet med.

Oppfølging ?
Hvem har ansvar for og følge opp en bruker til nødvendig helse hjelp?
Kommunen altså omsorgs tjenesten har tydeligvis ikke samme rettings linjer lengere på reise på dagstur til sykehus. Altså den ansatte får ikke utbetalt for hele dagen men bare en vanlig vakt. Og leder kan heller ikke tvinge en ansatt til og reise med bruker. Hva skjer da egentlig ? Jo det skjer jo at foreldrene må følge opp og reise er det rett?. Nei det er jo egentlig feil det også, hvem har da ansvaret ? Det endrer da opp med at det ikke blir noe reise og at man da ikke får den medisinske oppfølgingen på riksen. Ja det er mange spørsmål man får. Men helt klart må det jo kom en løsning som fungere for alle.
BPA .? 
Man har mange spørsmål man stiller seg selv. Det og ta noen valg her i livet er ikke like enkelt. Hva vil egentlig den største forskjellen med BPA være?  Kommunen vil jo selvsagt beholde brukerene de gir tjeneste for. Men hva gjør man når den tjenesten ikke fungere ? Hvor mange år skal man sitte Og vente til det fungere eventuelt ?. Det har no gått fire år, det er fire år med uro stress ustabilt. Ingen historie er lik. Med min historie starter ikke som en trygg oppvekst med trygge folk rundt seg, livet startet på et sykehus i 6 måneder så barnehjem med uro utrygghet redsel og ikke minst hverdagen der handler om og overleve. Det var et liv på nesten fem år. Det er egentlig felles trekk med livet som no er. Min trygghet er mamma og pappa, omsorgs tjenesten skaper utrygghet, stress og ikke minst konflikter. Hva med og ha BPA og få noen og skape en ny hverdag med mindre uro og stress ??. For hoved problemet i det kommunale er at de stresser for de skal rekker alt mulig på en vakt. Men tiden får vise hva som skjer, men med dette og alt mulig blir det klart tanker som går i hode.

Søvn
Dette skaper da selvsagt store søvn vansker. Jeg sover gjennomsnitt for få timer PR natt. Dette er jo så klart uheldig over lang periode. Egentlig den siste måneden har søvn vært et kjempe problem. Det er mange grunner for. Det og  ha smerter påvirke søvn i seg selv. Smerter er jo noe jeg har vær dag. Søvn påvirkes så klart om man ligger og tenker mye. Men ut i fra min hverdag no så er dette ikke så rart, det er jo et stress hver dag for min del og ikke minst en usikkerhet om hva vil skje neste dag??. Det påvirkes også på søvn igjen. Jeg bruker jo melditonin  men det virker nok ikke. Men man vil heller ikke bruke en sterk sove medesin for og få sove hver natt. Jeg føler det også blir feil og bruke. Det som må gjøres er og få en rolig hverdag og finne tryggheten og roen jeg trenger. Jeg håper det nye året kan komme med noe gode løsninger og forandringer. Tiden får vise oss. En liten hvordan ting går.