Tiden til hjelp

Da var man plutselig ferdig med kuren. Håpet er at betennelsen nå ikke vil komme tilbake. Rotbehadling er nå også fullført, så det betyr at vi kan utelukke tanna. Kommer betennelsen tilbake nå, så er det mer en bare en tann.

Tannbehandling har vært mye av min del i hverdagen, opp igjennom årene. Siste runde med tannbehandling var mer en bare som så. En opplevelse som man kunne vært for utenom. En opplevelse som ble nokså traumatisk, som satt sine spor. Har hatt mange runder, men må nok si at denne runden ga størst etterspill. Fra og spise litt pasta, og obboy pr munnen til og ikke spise noe pr munnen, er et stort steg tilbake.   Dette er nok for alle foreldre en sorg, og et nedelag, det er da man ser de små glede knuse. Null tvil at jeg burde blitt spart for denne opplevelsen, altså fått igjennomført dette i narkose.

Jeg er redd for mat, redd for at det skal utløse mer smerte i munnen. Smerte, har vært noe som har preget hverdagen min lenge nå. Jeg vil selvsagt ikke gjøre noe som gjør vondt, hvem vil det får man lov og spørre?. Alt  dagsbehovet går i knappen fra før av, men nå null og ingeting igjennom munnen en bare noen få dråper vann. Dette har vel gjort oss mer bevist på hva vi må se og ikke minst ta i betraktning for og unngå mer slike situasjoner. Mitt tilfelle er at nervene i munnen er så skadet at vanlig bedøvelse deverre ikke hjelper, som oss de som ikke har dette. En rotfylling som ikke hjelper med bedøvelsen er noe det verste du kan tenke deg og gjøre. Slike opplevelse sier seg selv at det blir traumatisk. Vi får håpe at betennelsen klare og holde roen nå, etter som vi har fullført antibiotika kur.

Dette med narkose og tannbehandling er virkelig noe som bør settes i fokus. Det vi fikk høre at de er flink til og pine folk for langt før de ser alvoret i dette. Med meg ble det gjort feil, grunnen var at dårlig med tid for narkose. De bør virkelig tenkes og se igjennom på hva som faktisk bør bli satt først i køen.

Null tvil at knappen er et godt hjelpemiddel.