Reisen til Russland

Turen til Russland har gitt meg så mye tilbake av svar. Spørsmål som jeg har lurt på har jeg fått svar på.

Dette er da jeg var på barnehjemmet 

Det å reise tilbake til din fødeby, det er sterkt. Du må være pysisk å fysisk klar når man går ut for en slik reise. Jeg har vel vært klar på det helle tiden, jeg hadde to mål, det var å reise tilbake til barnehjemmet så finne ut om min familie i Russland. De to var hoved målene, alt annet som kom ville bare være bunus for min del.

Dette bilde ble tatt da jeg satt på fange første gang, oss min nye mamma.

Det å se barnehjemmet i dag, sier meg vel mye den dag i dag. Tviler ungene kan ha det så mye bedre, men at forholdene er bedre, det er det ikke i tvil om. For det er helt forandret en da jeg var der. Og det var flott å se at noe har skjedd.

Dette bilde ble tatt nå da vi var tilbake, en av barna som lå å sov i senga

Men selv i dag er ungene på det barnehjemmet ikke ute, da vi var der, lå de kun i sengene sine. En ting var endret, de la i egene senger, de delte ikke senger lengere. Å det er hvertfall bra.

I forhold til familie fikk jeg mange svar, det har ikke vært lett på den tiden da jeg kom til verden. Helsevesenet i Norge å Russland er ikke til å sammenligne med hverandre. Det er litt sorg at jeg ikke fikk møt mine biologiske forelndre. Det var jo så klart noe jeg var klar over at det svaret kunne jeg få. Og jeg godtar det, vi kan ikke stille fortiden tilbake i tid. Kunne man gjort det, hadde det vært mye jeg ville endret på. Jeg har iallfall et svar, jeg vet den dag i dag hva som egentlig skjedde da lille meg åpnet øyne til verden. Slik er livet, vi har opptura å nedtura, slik vil det alltid være. Men jeg har fått en indre ro, som jeg ikke hadde før reisen.

4 februar 2018 vistes min episode av Tore på sporet på TV 

Det har så mye å si for enkelte, men man skal akseptere at det er ikke alle som ønsker å rotte i fortiden sin, å de må mna også godta. Hver av oss har egene valg å ta.
Det å se seg selv på TV, må jeg si var rart, å uvant. Men det er samdtig bra, for vi gjorde noe godt for flere en meg. De som så programet får jo sine idet å inntrykk. Vi alle er jo medmenneskelig å har følelser. Og jeg har fått så mage gode tilbakemeldinger fra mange der ute, som tydelig satt igjen med inntrykk av programet mitt. Vil takke alle for gode ord å støtte. På dagen den 4 hadde vi fått fikset kakke med bilde av søsknene å meg. Og ikke minst måtte jo lille Tore sporhund være med i bilde av kakka. Denne lille hunden var en gang mitt lille ønske håp da jeg var barn da jeg fikk den i gave. Å drømmen min gikk i oppyellese, så til alle dere der ute, ikke vær i tvil, gi et forsøk så har du prøvd. Om ikke så har du et klart svar på hva dit ønsket er.